Trøstespising i overgangsalderen - når maten blir en måte å føle på

Når mat blir en måte å føle på

Det er ikke uvanlig å kjenne seg overveldet, sliten eller tom – og plutselig stå på kjøkkenet og lete etter noe å spise. Ikke fordi magen rumler, men fordi du trenger en pause, ro eller bare noe godt. I slike øyeblikk blir mat en måte å regulere følelser på.

Dette kalles gjerne emosjonell sult eller følelsesstyrt spising. Og det handler ikke om svak viljestyrke – det handler om at kroppen og følelsene dine prøver å finne balanse.

Hva er egentlig emosjonell sult?

Emosjonell sult er når du kjenner behov for mat – men det kommer plutselig, og det er sjelden magen som snakker. Det kan være et sug etter noe søtt, mykt eller salt, og det handler ofte om å føle noe annet enn det som skjer akkurat nå.

Typiske tegn på emosjonell sult:

• Den kommer brått og kjennes presserende

• Den handler om en bestemt type mat (f.eks. sjokolade eller brød)

• Den kommer sammen med følelser som stress, frustrasjon, uro eller ensomhet

• Den etterlater deg ofte med skyldfølelse eller tomhet – i stedet for tilfredshet

Når hormonene svinger, og humøret og søvnen påvirkes, blir disse følelsene forsterket. Og da blir også behovet for å regulere dem – med mat – sterkere.

Dette er ikke rart. Det er menneskelig. Og det skjer med veldig mange.

Trøstespising og hormonene

I overgangsalderen synker nivåene av østrogen og progesteron. Det påvirker ikke bare kroppen fysisk, men også følelseslivet.

Signalstoffer som serotonin og dopamin – som bidrar til ro og glede – kan også falle, og kroppen vil kompensere. Det skjer gjerne gjennom mat som raskt gir en “belønningsfølelse” i hjernen.

Samtidig kan dårlig søvn og høyt stress gjøre deg ekstra sårbar. Kroppen ber om noe som virker – og mat er både tilgjengelig og effektiv på kort sikt. Men effekten varer sjelden lenge.

Du er ikke alene – og det finnes en vei gjennom

Det er lett å tenke: “Jeg burde vite bedre.”
Men trøstespising handler ikke om kunnskap. Det handler om behov.
Og når du begynner å se det mønsteret, kan du også utforske andre måter å møte deg selv på.

Spør deg selv:

• Hva føler jeg egentlig akkurat nå?

• Hva trenger jeg?

• Er dette fysisk sult – eller noe annet?

Fra kritikk til nysgjerrighet

Selvkritikk gjør sjelden behovet mindre. Ofte gjør det det større.
Hvis du i stedet møter deg selv med nysgjerrighet og aksept, får du flere valg.
Du kan øve på å bli kjent med deg selv.
Ikke for å “fikse” noe – men for å forstå hva kroppen og følelsene dine prøver å si.

Nysgjerrig på mer?
Jeg har skrevet flere artikler om overgangsalder, helse og velvære – kanskje finner du noe som passer akkurat deg?
Ta en titt på hele artikkelsamlingen min!