Cravings i perimenopausen

Hva er cravings - og hvorfor blir det verre i perimenopausen?

Cravings beskriver en sterk trang til å spise en bestemt type mat, ofte noe kroppen oppfatter som «belønnende» – som sjokolade, chips, pasta eller bakst.

I perimenopausen blir disse behovene ofte mer intense. Hvorfor?

Hormonelle svingninger spiller en nøkkelrolle

Når østrogennivået svinger – som det ofte gjør i perimenopausen – påvirkes både blodsukker, humør og appetittregulering.

Østrogen virker sammen med insulin, og når nivåene blir uforutsigbare, blir også blodsukkeret vanskeligere å balansere. Resultatet? Kroppen prøver å stabilisere seg med raske løsninger – som sukker og raske karbohydrater.

Samtidig kan lavere nivåer av progesteron og serotonin gjøre oss mer sårbare for stress og følelsesmessige svingninger. Og kroppen, som alltid søker balanse, tyr til det den vet fungerer raskt: mat som gir en liten "feel good"-effekt.

Søvn og stress – en perfekt oppskrift på cravings

Mange kvinner opplever dårligere søvn i denne livsfasen. Når du sover lite, øker nivåene av hormonet ghrelin (som stimulerer appetitt), samtidig som leptin (som sier «jeg er mett») reduseres.

Resultatet er at du våkner med lav energi og en kropp som er i «krisemodus» – og det første den ber om, er energi i form av mat med høy belønningsverdi.

Samtidig er stresshormonet kortisol ofte høyere i denne fasen, og det kan ytterligere forsterke behovet for å spise for å roe systemet.

Det er ikke bare at du har cravings – det er hvorfor de oppstår, som er nøkkelen til å forstå og møte dem på en ny måte.

Når mat blir trøst – trøstespising i perimenopausen

Det er ikke uvanlig å finne seg selv på kjøkkenet, jaktende på noe – selv om du ikke egentlig er sulten. Kjøkkenskuffer blir åpnet eller du leter kanskje innerst i skapet i håp om å finne noe. Kanskje etter noe søtt, salt eller mykt.

Kanskje etter følelsen av å roe ned, finne noe kjent, få et lite pusterom. Det er dette mange kaller trøstespising – og i faglige sammenhenger kalles det ofte emosjonell sult.

Emosjonell sult betyr at mat brukes for å møte følelsesmessige behov, ikke fysiske. Det kan handle om å dempe stress, uro eller tomhet – eller bare gi seg selv en liten pause fra alt som foregår.

Trøstespising er kroppens svar på et behov

Når du er i perimenopausen, er kroppen i konstant endring. Hormonene påvirker humøret, søvnen og stressresponsen. Mange kjenner på en uro de ikke kan sette ord på. Eller føler seg slitne og «utenfor seg selv». Da er det lett å gripe etter noe som gir rask lindring – og mat er både tilgjengelig og effektivt på kort sikt.

Kroppen roper: “Gi meg noe som får meg til å føle meg bedre.”
Og du lytter – ikke fordi du er svak, men fordi kroppen prøver å hjelpe deg.

Trøstespising er ikke et tegn på mangel på viljestyrke. Det er et signal om at du trenger noe. Kanskje ro. Kanskje omsorg. Kanskje en pause.

Når følelsene styrer matvalgene

Typiske situasjoner der trøstespising dukker opp i perimenopausen:

• Når humøret svinger uten grunn

• Når du føler deg overveldet, men ikke får pusterom

• Når du har sovet dårlig, og energien er lav

• Når du føler deg alene eller «utenfor deg selv»

Slike øyeblikk kan utløse et sug etter bestemte matvarer – gjerne sukker, raske karbohydrater eller noe fett. Det gir en liten dopamin-boost i hjernen, en slags «belønning». Men ofte varer effekten kort – og etterpå kan det følge dårlig samvittighet eller frustrasjon.

Du er ikke alene – og det finnes en annen vei

Å forstå hvorfor trangen kommer, og hva den egentlig handler om, er første steg mot å møte den på en annen måte. Når du vet at det handler om mer enn bare mat, kan du begynne å spørre deg selv: Hva trenger jeg egentlig akkurat nå?

Hva kan hjelpe? Realistiske og vennlige strategier

Kjenn deg selv – og lag en plan som passer for deg

Noen klarer å ta “bare én bit” og være fornøyd. For andre trigger den ene biten bare et enda sterkere sug. Da er det ofte lettere å la være helt, eller ha noe annet tilgjengelig som faktisk gir ro.

Derfor finnes det ikke én riktig strategi – men det finnes en måte som er riktig for deg. Når du vet hvordan du reagerer, kan du lage din egen plan i forkant – ikke i kampens hete.

Gi deg selv et valg

Når du står der og desperat leter etter noe å putte i munnen, stopp et lite øyeblikk. Minn deg selv på at du har et valg. Si til deg selv: “Det er like enkelt å la være som å gjennomføre det.”

Bare den setningen kan skape et øyeblikk av ro. Og hvis du i tillegg klarer å forstå hvorfor dette skjer – at det handler om kropp, hormoner, følelser og ikke om lav viljestyrke – så blir det lettere å møte deg selv med aksept i stedet for frustrasjon og skam.

Og så tar du et valg. Med vennlighet.

Lag din egen trøsteverktøykasse – realistisk og ærlig

Hva gjør du når trangen kommer? Du starter med et valg. Hvis du velger å la være, kan det være godt å tilføre kroppen noe annet. Ikke som straff, men som støtte.

💡 Tanken er ikke å undertrykke cravingen, men å møte behovet bak på en annen måte – og gi kroppen en annen godfølelse.

Hva kan gi deg en ekte godfølelse - uten mat? Prøv en av disse:

• Drikk et glass vann og pust i 30 sekunder

• Skriv én ærlig setning: “Jeg har lyst på noe nå fordi…”

• Vask ansiktet og gi deg selv noen sekunder med kontakt

• Sett deg med et pledd og legg hånda på hjertet

• Hør på en beroligende lydfil

• Send en melding til en venn – bare for å få kontakt

Kanskje føles det litt kunstig i starten.

Kanskje kjennes det ut som en "falsk godfølelse" å drikke vann når kroppen egentlig vil ha sjokolade.

Men prøv å gi det mening: Si til deg selv at dette er det du trenger akkurat nå. At det gir deg noe ekte – ro, mestring, trygghet.

Og kanskje er det nettopp følelsen av at du klarer å stå i det, som gir deg den aller beste godfølelsen.

Og hvis du velger å spise:
Gjør det bevisst. Ikke i farten, ikke med skyld. Kos deg med det.

Mat er også omsorg – når den spises med nævær og vennlighet.

Nysgjerrig på mer?
Jeg har skrevet flere artikler om overgangsalder, helse og velvære – kanskje finner du noe som passer akkurat deg?
Ta en titt på hele artikkelsamlingen min!